Publisher's Synopsis
Avdeling x var en ny spesialgruppe underlagt Europol med hovedsete i Stockholm. Peleus var tidligere akademiker som hadde gatt lei teori, og hadde for ti ar siden tatt en politiutdannelse. Thetis var den forste muslimske politijuristen som var i aktiv operativ tjeneste i Sverige. Avdeling x i Stockholm bestod av seks sentrale medlemmer. De fire andre var Hans Meyer, Chiron, Balius og Zanthos. Hans Meyer hadde ikke gitt livstegn fra seg pa to dager. De hadde sokt hjemme i leiligheten pa Soder i Stockholm, men uten resultat. Det var derfor de na befant seg i hans sommerhus utenfor Jarna, sor for Stockholm. Det var som om en orkan hadde slatt ned i den lille hytten. Balius, gruppens "sporhund," gikk rundt og ropte pa hunden til Hans, en sjaefer pa fire ar med navn Tirs. Balius fant Tirs like bortenfor skuret. Den la helt stille med apne oyne og stirret fremfor seg, uten tegn til a verken a kunne eller ville rore seg. - Jeg kjorer den inn til dyrehospitalet i Sodertalje og ser hva de kan gjore, sa Balius til de andre. Peleus og Thetis satte seg i bilen, en bla Volvo, og kjorte fra Jarna i retning Sodertalje. Da de passerte sentrum av Gnasta svingte Peleus inn pa den gamle brannstasjonen, som na var blitt et internasjonalt kunstsenter for palestinske kunstnere i eksil. Signe Johannessen var den som utad representerte sentret, men det var organisert som en egen stiftelse. - Hva skal du her, spurte Thetis. - Jeg vil inn og se pa en skulptur jeg liker. - Hvem gidder a se pa noe jernskrot som har fatt form og retning? - Jeg, flirte Peleus. - Sannheten er vel at du er interessert i hun som har utformet skrotet, ikke kunstverket, lo Thetis. - A, du vet det er deg jeg alltid har haper pa, flirte Peleus. - Ja det skal du fa meg til a tro. Thetis sa Peleus ga inn gjennom doren til venstre i den gamle brannstasjonen. Han hadde ikke forandret seg sa mye pa de fem arene de hadde arbeidet sammen. Latteren og smilet, midt oppe i en mulig kriminalsak, var typisk for Peleus. Verden er syk; vi ma le det syke friskt, pleide han a si. Hvis vi skal ta pa oss gravalvoret for hver tragedie vi har a gjore med, far vi heller soke inn pa presteseminaret, var et av hans yndlingsuttrykk. Hvordan kunne en person som var erklaert anarkist jobbe i politiet? Det forstod aldri Thetis. Hun forstod ikke hvorfor myndighetene tillot ham a fa kjennskap til de innerste hemmelighetene i jakten pa kriminelle, eller hvorfor en anarkist kunne jobbe i politiet. Men, tenkte hun, det var en av hemmelighetene med Peleus, han var mest der man ikke sa ham. Der kom han ut. Han pratet med en kvinne i tredvearene, en rodharet hoy kvinne. De lo og hilste, som om en handel var avgjort. Kjopte du noe? - Ja, en rodmalt jernfigur, svarte Peleus. - Hva skal du med den? - Sette den i havet pa et skjaer utenfor hytta slik at jeg har noe a se pa nar jeg vakner. - Var den dyr? - Ja. - Kunne du ikke brukt pengene bedre? - Nei."
